Wellington og Greytown, Nordøya

Vi hadde tenkt å bruke enda noen dager på Sørøya, men dessverre så har vi hatt en del dårlig vær i det siste. Og da mener vi virkelig dårlig vær - som i "øspøs-styrtregn" og tett, tett tåke. Vi kjørte blant annet til Kaikuro, en kystby som er kjent for å ha seler, sjøløver, delfiner og hvaler rett utenfor byen. På grunn av tåken var det selvsagt veldig lite å se, men vi så faktisk noen stilige sjøløver som vraltet rundt på stranden. Både naturen og kulturlandskapet er svært vakkert, så det er ganske kjedelig at været er som det er... Her er grønne åser med sauer så langt øyet kan se (når tåken letter av og til), her er vakre vingårder på rekke og rad før en kommer til neste område der det er klipper som stuper rett i havet.

Fergen fra Sørøya til Nordøya (som visstnok skal være en av verdens flotteste fergeturer, men det var ikke mye vi så i tåkeheimen...) kommer direkte til Wellington, New Zealands hovedstad. Her overnattet vi en natt og fikk blant annet med oss en tur med byens kabelbane, som hverken var like bratt eller hadde like fin utsikt som vår Fløybane!

Wellington (med bare omtrent 170 000 innbyggere) er kalt "the windy city", men har likevel et klima som gjør området fruktbart. Det er lett å se i byens vakre botaniske hage:

(Fotograf: Sander)

Fra Wellington dro vi en times kjøretur videre til Greytown. Her bor Petters tremenning Yvonne sammen med sin samboer Mike i landlige og flotte omgivelser. De har høner, ender, sauer, griser, hester i tillegg til katter og hund! Samtidig driver de en kul butikk i byens eneste gate. Her hadde vi fire deilige dager i veldig kjekt selskap. Nydelig mat og drikke, besøk til vingårder, hyggelige samtaler og sightseeing.

Her er vi sammen med Mike, Yvonne og Mikes far Ken.

Ole og en av hestene.

Sander og Monte.

Fra Greytown gikk turen nordøstover, til Hawkes Bay. Hawkes Bay er en stor bukt med flere sjarmerende småbyer, som for eksempel Havelock North. Her er også flotte vingårder. Dessverre traff vi på noen gamle venner da vi var der: Herr Øspøs Regn og hans følgesvenn Herr Tett Tåke. Vi kjørte videre nordover...

Anette