Fraser Island

Fra badebyen Hervey Bay reiste vi på dagstur til Fraser Island. Denne øyen er verdens største sandøy og utpekt av FN som et fredet område på grunn av dens spesielle natur og skjønnhet.

Øyen har vakker regnskog, fantastiske sandstrender, elver og flere nydelige innsjøer, som for eksempel Lake McKenzie:

Både vannet og sanden her var av en spesiell karakter og skal visstnok ha en god effekt på kropp og sjel. Siden vi bare var på dagstur, så det ble bare tid til vassing på oss. Det småregnet og var overskyet hele dagen, så de klare og nydelige fargene kommer egentlig ikke godt fram på bildene.

Egentlig ble vi rådet til å dra til Fraser Island på en organisert tur, siden det skulle være vanskelig å kjøre på sandveiene på øyen. Kun SUVer er tillatt. I tillegg må man være nøye med å passe tidene for flo og fjære, siden man må kjøre på strendene for å komme seg fram til de ulike stedene. "Det kunne da ikke være så vanskelig å kjøre på sand," mente flere familiemedlemmer, så fergen ble bestilt og vi dro avgårde. Dette var en fergetur av de sjeldne, her kjørte man på mens fergen var i bevegelse. Bare tre biler kunne kjøre på, før fergen måtte bakke ut og ta en runde før den kom inn igjen. Det var ingen kai, men en støpt rampe med "hjulspor".  Da vi kom på fergen, måtte alle bilene snu inne på fergen. Sjåføren begynte nok å svette litt... (Hehe!) Vel over på Fraser Island, møtte dette skiltet oss:

80 km/t på strendene og 30 km/t på de andre veiene! Vel, kjøringen på disse veiene var VILL, HEFTIG, GØY OG GALE!!! Vi har aldri opplevd slike veiforhold, det vil si det var ingen veier... Man kjørte på strendene og inne på øyen kjørte man på sandstier. Det var i blant store utfordringer for ikke å kjøre seg fast, enten i store sandgroper eller i dype vannhull. Vår lille SUV var nok den minste og laveste på hele øyen, og jeg tviler på at utleiefirmaet synes det er greit at vi har kjørt her med den, men Petter sa det gikk greit... ;)

Vi må vente til fjæren kommer før vi kan kjøre videre.

Langs stranden stoppet vi blant annet for å se på dette vraket som lå i strandkanten. Skipsvraket har lagt der siden det forliste her på begynnelsen av 1900-tallet.

Fraser Island har en stor Dingo-stamme og vi så flere av dem på øyen. Dingoene ser ganske søte og uskyldige ut, men de kan være aggressive og på denne øyen har de flere ganger gått til angrep på mennesker.

Strendene er nydelige, men det er strengt forbudt å bade på Fraser Island. "Om ikke strømningene og bølgene vil drepe deg, vil haiene garantert gjøre det", står det på skiltene rundt på øyen. Vakkert er det i alle fall på øyen, både langs strendene og i regnskogen o innsjøene inne på øyen. Det var en helt spesiell opplevelse å være på denne øyen.

Anette

Regn, regn og atter regn!

Sitter nå på en pub i Noosa, byen som visstnok skal være et fantastisk surfested, men akkurat nå er det grått og trist. Regnet laver ned, rommet på motellet er bitte lite, fuktig og lukter surt. (Men billig!) Redningen er en kortstokk, bøker og en pub med wi-fi! Ønsker alle en strålende helg i et forhåpentlig vakkert vintervær!

SANDER 14 ÅR!

24. januar 2012: Vår kjære Sander fyller 14 år! Hipp hurra!

Dagen startet med gaver og frokost på sengen:

Sander fikk ha innflytelse på dagen og ønsket egentlig at vi ikke skulle gjøre så mye... Det har vært et tett program, enten er det fullt kjør hele dagen eller er det kjøredag. Det ble dermed en rolig morgen. Vi slappet av etter frokost, leste og så film, noe som passet bra til det dårlige været og noen slitne kropper. Vi dro etterhvert ut i "byen" (som i dag er Hervey Bay), spiste deilig lunsj på den lokale irskepuben (!!!) og dro etter Sanders ønske på kino. Koste oss med Sherlock Holmes 2, popcorn og brus!

Kake ble det selvsagt også. Det var ekstra hyggelig å få telefoner og hilsener fra de hjemme:

Vi ønsker den flotte, morsomme, kjærlige, herlige, greie, skjønne og bedårende gutten vår det beste! (men noen ganger plagsom, knekete og knipete!)

Vi er  stolt over å ha en så fantastisk kjekk sønn og bror!

Klemmer fra mamsen, papsen og Ole!

Airlie Beach og The Whitsundays

Østkysten (fra Cairns mot Brisbane) er altså i den tropiske klimasonen og dermed er det ikke høysesong nå, siden det er regntid... (Nei, vi visste ikke det før vi dro!) Fordelen er at det er lett å få overnatting og det er billig! Ulempen er selvsagt en del regn... Temperaturen er deilig, ca. 25-28 grader, men det er fuktig luft, speselt når solen ikke kommer gjennom. I Airlie Beach hadde vi en del timer med sol. Denne lille byen er et partysted for studenter om våren, men nå er den heller søvnig og rolig. (I denne byen så vi forresten vår første slange i det fri.)

Vi fikk en super leilighet for en ganske billig penge, med denne flotte utsikten fra bassenget:

Vi ønsket å oppleve Whitsundays og Airlie beach var et godt utgangspunkt for blant annet seilturer. Vi booket en seiltur og igjen var vi ganske heldige med været for tur til havs. 

Whitsundays er en øygruppe av rundt 90 små og store øyer. Her er øyer med kritthvite strender og nydelige laguner omringet av deler av Great Barrier Reef. Vi dro med en seilkatamaran som fikk høy fart! (Visstnok en av verdens raskeste seilbåter- kanskje feil å kalle en katamaran en seilbåt, men den seilte!!!) Det var en drøm å ligge foran på dekk og se opp på de store seilene som blafret i vinden og skyene som for forbi. (Helt til jeg ble sjøsyk og Petter fikk heteslag...) Vi seilte blant annet til nydelige Whitehaven Beach:

James Cook kom til denne øygruppen på Pinsesøndag i 1770 og navnga dermed øyene "The Whitsundays". (Enkelt og greit!) 

Her er båten vår ("Camira") i bakgrunnen. Legg merke til våtdraktene "gutta boys" har på seg. På grunn av ulike typer brennemaneter kan man ikke bade eller snorkle uten slik drakt i disse farvannene. 

Vi har truffet mange hyggelige mennesker underveis, men de vi får snakket mest med er de vi treffer på de organiserte turene vi er med på. Vi har ikke truffet nordmenn, men flere dansker, svensker og tyskere, og flest engelskmenn. Backpackerne kommer i alle aldre, blant annet har vi blitt kjent med et engelsk ektepar i slutten av 40-årene som sluttet i jobbene sine, leide ut huset sitt og er ute og reiser i minst 6 måneder! Australienerne er veldig hyggelige, hjelpsomme og imøtekommende. Spør du om noe, så vil de veldig gjerne hjelpe deg.  I tillegg er de svært tålmodige! Min kjære og jeg har funnet ut at vi har noe å lære når det kommer til tålmodighet, så nå øver vi!

Anette :)

Port Douglas: Daintree Rainforest

Som nevnt i forrige innlegg, kan badebyen Port Douglas brukes som utgangspunkt for både besøk til havs og besøk til verdens eldste "nålevende" regnskog. Daintree Rainforest er Australias største regnskog og har grense helt til havet. Denne regnskogen har et yrende liv av et ukjent antall ulike reptiler, fugler og sommerfugler, i tillegg til flere andre dyrearter. Vi hadde bestilt en guidet heldagstur, med blant annet tur på elven som går gjennom området. Denne elveturen ble desidert høydepunktet! Her kom vi nærmt på flere tropiske fugler, men også på tre krokodiller!

Denne 4 meter lange saltvennskrokodillen så vi først i elven før hun vagget fint opp på land og la seg i solen, bare 4-5 meter fra oss! (Vi var trygge i en elvebåt.)

Krokodillene er en av grunnene til at man ikke kan bade på de fantastiske strendene de har her i området. Saltvannskrokodillene har du ikke lyst til å møte når du er ute og bader, de kan bli opp til 8 meter lange. Ett av stedene der regnskogen møter havet, er Cape Tribulation. Her kan man møte den beryktede saltvannskrokodillen (om man er heldig/ uheldig...)

Cape Tribulation

Dere som kjenner meg godt, vet at jeg er (kanskje godt over) gjennomsnittlig redd for slanger og andre ulumske reptiler. Selv om jeg er fullstendig klar over at området vi befinner oss i har mange svært giftige varianter av blant annet slanger, finner vi likevel fred og behag her i regnskogen.  Lydene, luktene, sommerfuglene og alle de nydelige fargene får deg til å "flyte inn i naturen"...

Vel hjemme på hotellet, satt denne fine karen og ventet på oss ved døren: 

Nå går ferden sydover. Vi skal ha flere stopp før vi kommer til Brisbane i slutten av måneden. Der skal vi bo hos Joanne (utvekslingsstudenten som bodde hos Petter og foreldrene hans på 80-tallet) og hennes familie. Det gleder vi oss til!

Anette

Port Douglas: Great Barrier Reef

Vi fløy fra Alice Springs og nordover til Cairns der vi hentet ny leiebil. Herfra kjørte vi til Port Douglas, en liten havenby en times tid nord for Cairns. Det som er spesielt for Port Douglas er at byen er like godt utgangspunkt for besøk til regnskog som til besøk til den nordlige delen av Great Barrier Reef. Vi befinner oss nå i tropisk klima og det er regntid... Den første kvelden her regnet det bøtter og spann, i tillegg til et forrykende lyn- og tordenvær! Vi var spente på hvordan været skulle bli til dagen vi hadde bestilt båttur til Revet, men vi var heldige! Morgenen så nemlig slik ut: 

Vi var spente på hva vi skulle forvente av Great Barrier Reef. Vi leste på forhånd at store deler av Revet var fremdelse påvirket av uværet i fjor, men underveis her i Australia hørte vi at korallrevene lengst nord var noen av stedene som hadde fått minst skader. Vi fikk en strålende og svært flott opplevelse! Vi har aldri i våre liv sett så mange flotte fisker og koraller. Ole og Sander dykket på ett av de tre stedene vi dro til, og de så blant annet hai på 1, 5 m!

Snorklingne var helt fantastisk og kan ikke sammenlignes med noe snorkling vi har gjort før: alle mulige små og store fisk - i alle mulige rare fasonger og all verdens nydelig farger og mønstre. Men det aller vakreste var nok å se sollyset stråle inn på korallene. Det var en salig opplevelse! Har dessverre ingen bilder fra under vann... :)

Naturopplevelsene våre byr på store kontraster. Bare to dager før snorklingen på Revet var vi i ørkenlignende landskap midt i Australia. Som flere av dere kommenterer (TAKK forresten!), vi er privilegerte og heldige!

Anette

Safari - del 2: Katja Tjuta og King's Canyon

Rundt Katja Tjuta (også kalt The Olgas) gikk vi tur i nydelige omgivelser. Vi gikk inn mellom fjellene før vi klatret i lett stigning inn til noe som het Valley og Winds. Deilig da vi kom til toppen: friskt og "windy". Er veldig glad for at det ikke var nærmere 40 grader på denne turen, det kunne blitt vel hett for oss nordboere. Fantastiske fjellformasjoner og frodig natur, samt en godt informert og engasjert guide gjorde dette til en kjempetur.

Valley of Winds

Siste dagen gikk turen til King's Canyon. Nye 6 timers kjøring til camp. Her gikk fotturen vår rundt hele den flotte dalen. Dette ble nok høydepunktet på hele safarien. Fjellandskapet var veldig ulikt våre egen fjell. Her har lag på lag med sand pakket seg sammen gjennom millioner av år, og har blitt dannet til en fjellformasjon lik Grand Canyon. Fargene og platåene var spektakulære. For en gammel "cowboy- og indianerentusiast" var dette det perfekte omgivelser for både god gammeldags cowboy-og-indianerlek og en skikkelig Clint Eastwood-film! Det å begynne å forklare naturen her, er nesten umulig. Fjellene kan nesten se ut som knekkebrød som er stablet oppå hverandre på en litt uryddig måte.  Fargene er en blanding av rødt og terracotta.

 Etter en ganske bratt og pulserende start, kom vi nærmt toppen. Her begynte vi å gå rundt Canyonen. Ikke så mye vegetasjon på toppen, men noen busker og trær var det. Det ble mye klatring opp og ned. Kom inn i områder som så ut som naturlige kolosseumer, klargjorte for neste oppsetning! Helt fantastisk. Klatret ned i en liten oase som ble kalt Garden of Eden: Frodig, fredfullt, deilig fuglekvitter- her senket både puls og skudrer seg. 

Garden of Eden

GØY PÅ TUR:

Sander spiller didgeridoo, og får det til!!

Petter: "Lover du å ikkje shoppe mer på denne turen?"
Anette: "Ja, eg lover, eg lover..."

Vel tilbake i Alice Springs hadde vi tilbakelagt omtrent 2200 km! Utslitt og veldig fornøyd tok vi farvel med våre fantastiske to guider Linc og Rikki:

En liten guttegreie til slutt: 

Dette er et såkalt "roadtrain". De kan bli opp i 78 m, denne var 53 m lang... Helt sykt!

Cowboyen Petter:)

Safari til Uluru, Katja Tjuta og King's Canyon - del 1

Vi har vært på en uforglemmelig safari. Dette var IKKE en safari med mange dyr, men en safari der vi fikk se MYE flott og interessant natur og vi fikk lære veldig mye om aboriginerne og deres historie og tradisjoner. I tillegg har vi gått flere fine turer.

Cowboystriler fra Åsane på tur...

Været har vel ikke vært helt på vår side. Vi fikk ikke sol på Uluru (Ayer's rock, hverken i soloppgang eller i solnedgang. (Men vi var der, både til soloppgang og solnedgang- bare i tilfelle det skulle komme sol...) Når solen treffer fjellet, får det en helt spesiell rødfarge. Litt regn har vi også hatt, men fordelen er at vi ikke har hatt det så ekstremt varmt som det kan bli her. Klimaendringene i dette området er merkbare. Det har regnet mer enn vanlig de aller fleste steder her. Noen steder har nedbørsmengden økt med omtrent 600 % de to siste årene. Dette skyldes sannsynligvis den globale oppvarmingen og har allerede ført til endringer for plantelivet. Flere steder var det lite som minnet om ørkenområdet. Frodige busker og trær i kontrast mot den røde jorden og de røde fjellene gjorde landskapet vakkert. 

Uluru var et majestetisk fjell og et imponerende skue. Høyeste punkt er 348 m.o.h., men geologer mener at fjellet kan være nærmere 9 km (!) under bakken. Mange ønsker å bestige fjellet, men fjellet er oftest steng for bestigning på grunn av at varmen eller fuktige forhold gjør det farlig. Mange har omkommet i forsøket. Andre lar være å gå opp i respekt for aborginerne og deres tro og tanker om fjellet. For dem er Uluru et "godt" fjell, de ønsker ikke at dette fjellet skal forbindes med død og ulykke siden det for dem er et sted for ritualer og for å finne seg selv og få gode tanker. Det er flere ruter som kan taes rundt fjellet- vi tok selvsagt den lengste! (Vi trenger TRIM, tør ikke å gå på vekten...) Så veldig spesielt å ha vært her!

På den 6 timer lange kjøreturen til området, stoppet vi på ulike rasteplasser/ campingplasser og vi ble litt skeptisk og usikre på hva denne turen ville by på av komfort...

Men det viste seg at vi ikke hadde noe å frykte. Våre telt holdt bedre stand enn noen av hotellene/motellene vi har bodd på underveis! God mat og "gode teltsenger"- vi kan ikke klage!

Petter & co.

Alice Springs, 12.01.

Vi fløy fra Adelaide til Alice Springs, som altså ligger midt i Australia, i staten Northern Territory. Den varme luften slo imot oss da vi gikk av flyet, rundt 40 grader. Vi kom oss fort til hotellet, et koselig lite hotell midt i byens eneste gate... Kort fortalt er Alice Springs en søvnig, liten by midt i ørkenen. Det ble middag på hotellet og tidlig seng da vi skulle grytidlig opp neste morgen.

On the Road...

Det har vært MYE bilkjøring! Vi har kjørt kystlinjen fra Sydney til Adelaide, til sammen rundt 450 mil... Turen kunne vært gjort kortere, men da hadde vi gått glipp av mye, blant annet den spektakulære Great Ocean Road.

Mange slike skilt på veien, også lignende skilt av koalabjørner og nebbdyr...

Bilen, en Nissan SUV - gullfarge :), hadde god plass, både til oss og til baggasjen.

Dessverre får ikke Ole kjøre. Utleiefirmaet og forsikringsselskapet har en absolutt aldersgrense på 21år. Petter og jeg har byttet på å kjøre, men det er Petter som definitivt har kjørt mest. Jeg gikk på en smell... kjørte altfor fort og fikk en bot som sved. Politimannen var veldig sympatisk og hyggelig, uten at det hjalp noe på størrelsen på boten...

Venstrekjøring er uvant, vi har begge vært over i feil fil ut av trafikkryss...

Fordelene ved å kjøre er mange, men den største er vel at man får oppleve det utrolig varierte landskapet og naturen Australia har å by på. Vi har kjørt mellom høye fjell, i dype og frodige regnskoger, i barnålsskoger, i slettelandskap, blant åser og vingårder, i enorme kulturlandskap og langs strender og klipper. Vi har opplevd storbyene Sydney, Canberra, Melbourne og Adelaide, i tillegg til en haug av koselige småbyer som Lorne, Albury, Wollongong, Huskinsson og Baitman's Bay. Flere ateder har vært vanskelige å få overnatting. I småbyene er det mange private Bed&Breakfasts og små moteller. Siden det er høysesong, har det mange dager vært vanskelig å få plass. Et lite sted vi overnattet var McLaren Vale, en bitteliten by sør for Adelaide. Dette er et vinområde og her var vi på tre ulike vingårder. Her ligger blant annet vingården Rosemount som har viner vi kan kjøpe på Polet hjemme. Vi var innom denne gården, men det var de to andre mindre vingårdene Samuel's Gorge og Coriole som gjorde inntrykk. Her var det nydelige, pittoreske omgivelser og deilige viner. (Siden undertegnede var sjåfør denne dagen, måtte jeg ta i bruk spyttebøtten...)

I dag har vi flydd fra Adelaide til Alice Springs. I morgen skal vi på en tredagers-safari i telt!

Anette