RETURNING TO HONG KONG

 HONG KONG OG STANLEY

Vi har nå kommet tilbake til Hong Kong, som blir siste stopp før hjemreisen. Har hatt noen helt fantastiske uker i Vietnam og Kambodsja. Måtte bare ha med ett til bilde fra Ho Chi Ming. Sander, en stolt eier av skreddersydd dress. Tror det er en stolt mor (i speilet) også. 

Siden vi forlot New Zealand, har mitt pass (og dermed reise) bokstavelig talt hengt i en tynn tråd... Selve billedsiden i passet har løsnet mer og mer for hver grense som er passert og for alle gangene vi har måtte levere pass fra oss på hoteller. Dette har gjort til at jeg har blitt mer og mer urolig i magen foran hver passkontroll. Det har likevel gått ganske bra, helt til vi kom til Kambodsja. Der måtte vi rett og slett stifte passet med en stiftemaskin... Da vi kom tilbake til Hong Kong, ville de ikke slippe meg inn med et stiftet pass... Jeg måtte på politikontor i avhør mens Anette og guttene satt i avgangshallen og ventet. Med god takt og tone gikk dette heldigvis fint!

  

Jeg har vært noen ganger i Hong Kong i jobbsammenheng. Jeg har etter denne tur skjønt at jeg ikke har sett mye av denne byen. I desperat leting etter annet å gjøre enn å måtte gå og shoppe i de travle gatene down town, fant vi heldigvis Stanley. Dette er et lite tettsted (for Hong Kong å være) i utkanten av sentrum, ca 40 min. å kjøre fra Koowlon. 

Stanley og områdene rundt ligger helt ved havet. Her er mange hoteller og strender + Ocean park (en stor fornøyelsesespark). Vi har fått tips om at denne er bedre å besøke enn Disneyland. Her ute er det ingenting i veien for å ha en badeferie. 

Guttene er i sitt rette element. Shopping og pruting. 

Resultatet ble blant annet dette, en liten kinahatt. En smilende Sander er fornøyd med prisen. 

Ole med en "ny" mobil??? Ikke akkurat en liten, nett modell, men den var veldig billig.

Og Sander igjen, Kinahatt og pistollighter. Et selvfølgelig must for en gutt på 14 år.....Men smilte godt, gjorde de. Det tror jeg butikkeieren også gjorde :)

Stanley er et herlig sted å trekke seg tilbake til. Er man lei av storbyens mas og tjas, ja da er dette stedet en bør oppsøke om man er i Hong Kong. Her er det masse restauranter og barer langs promenaden + en haug med småsjapper i trange bakgater.  Et yrende folkeliv, ikke for masete,  den har en utrolig  internasjonal miks av mennesker. Det er fasinerende å bare sitte å beglo både folk og dyr (hunder i alle former, størrelser og rader) som passerer oss. 

Største forskjellen fra en vanlig middelhavsby er vel kontainerbåtene som hele tiden seilte forbi. Det er noen helt vanvittige størrelser på disse skipene og en helt utrolig mengde skip. 

 Surfere og noen joller var også utpå. 

Deilig sjøduft.  Alle blir glade når de er ved havet.

Glad og fornøyd gjeng er klar for shopping i storbyen. Litt god mat og god drikke hjelper alltid når man skal lade opp. 

Og Anette, spesielt tror jeg var klar for litt shopping. Det er noe med de lure smilet.

Skal ikke drive reklame for noen merker, men denne byen er helt sinnsyk. De store merkene som bl.a. Louis Vuitton med flere florerer over hele denne byen. Det er ikke bare en butikk av hvert merke, nei de er spredd over alt. Og ikke nok med det, denne LV butikken er (tror vi) verdens største. 

3 etasjer med vesker, kofferter, klær, mm. Anette står her og drømmer, jeg står og teller antall kassepunkter og lar meg fascinere av at de har 13 kasseapparat i bruk og folk står i kø. Bare en lommebok koster kr. 4500,-  Verden er gal. Da er det bedre å reise ut til Åsane Hagesenter og bruke pengene på noe fornuftig, f.eks. hagemøbler eller noen fine planter :)

Hører forresten at våren er skikkelig i gang hjemme. Er tilbake på jobb på tirsdag. Gleder meg. 

Fikk Anette ned på jorden igjen, men måtte trøste med noe god sjokolade. Mye billigere:):):)

Gucci for barn, selvfølgelig har de en egen etasje for merkeklær til barn også. 

Kvelden ble avsluttet på en ( etter anbefaling) fin restaurant. Etter min mening ser jo kokken på bildet glad eller halvgal ut. Dere får bedømme selv. Men restauranten skal ha 1 stjerne i Michelin-guiden. 

Nå vet ikke jeg, men dette skiltet stod utenfor restauranten. Trodde det var forskjell på Michelin- restaurantguiden og bildekket??? Ble litt skeptisk da vi så Michelinmannen på bildet. 

Beijingduck, som Anette kaller det eller Pekingduck som er det riktige navnet, uansett godt var det. Kan anbefales.  Kelneren var en artig skrue som holdt på å le seg i hjel av alt han sa, på dårlig Kinesisk-engelsk. 

Vi skjønte ingenting av det han sa. Men smilte høfelig.

God og mett.

Fra Hong Kong, Petter